Joikajævel

Det regner, tindegruppister sliper samekniven og vasker daisyn før Tindegruppesamlinga. Det er fedlesgryte, fyrstekake og like  god stemning som i Sogndal. Det er høysesong for joika! Og hva passer ikke bedre da enn å gi ut DJ Torcelz sin låt Joikajævel, som til tross for at den ble skapt som en hatsang mot vårs joikas har blitt vår egen nasjonalsang. Som gammel tindegruppist håper jeg den blir spilt i Romsdalen. Ja og på Trondheim Klatresenter så klart. You fix Krimpern?

Joikajævel av DJ Torcelz XXX
Trykk her for å laste ner låta gratis.

JOIKAJÆVEL

Av: DJ Torcelz XXX

                             
Karabiner på kalkpåsan
sokker i skoa
Du er en joikajævel
vi vikke vite noe a
Dunisen din lukter
faen meg som bål
Seks min på boilter
er sesongens mål

Joikajævel!

Hei du din fittejoika
Er du med i DNT?
Du klatrer så forjævlig dårlig
Jeg må faen meg le
Jeg går og henter Techno
åsså banker vi deg opp
Din jævla kukmongo joikajævel
Nå er det satan meg stopp!

Joikajævel!

Nytt monsterdokument: PÅ TUR MED OLSEN - bloggen fra fortiden som tok igjen nåtiden

Kjære joikas, venner og stalkers. Her kommer Olsendrivers andre samledokument. Denne gangen gir vi ut bloggens innhold fra da vi tok igjen nåtiden og frem til i dag. Veldig, veldig sære greier. Så nå eru advart. Men det vet du vel allerede dersom du er innom drivern. Designet med tanke på å samle det digitale til noe mer konkret. Bare ikke tro du kjenner oss fordi du leser alt. Fult av skrivefeil ja. Men bedre å klusse med stil enn å aldri få ut fingern fåsds. Det gjelder både i livet og fjellet spørrumeg.

Den ultimate guide til alt og ingenting:
PÅ TUR MED OLSEN V2
PÅ TUR MED OLSEN - BLOGGEN FRA FORTIDEN SOM TOK IGJEN NÅTIDEN
Olsendriver startet som en blogg fra fortiden der vi skrev om turene våre med olsen fra 1995 og frem til sommeren 2011 da vi tok igjen nåtiden, om du skjønner. Den delen av Olsendriver la vi ut som PDF-magasin i 2012. Nå kommer oppfølgeren. Den dekker stoff fra da vi tok igjen nåtiden og frem til i dag.

Beskrivelse: Den ultimate manual for viderekommende joikas
Innhold: Turer og annet bloggstoff fra 2011 til 2014
Bonusinnhold: Olsendrivers utvalgte sitater for 100% successrate on and off the wall
Pris: Gratis!
Format: A4 pdf for print
Layout: Pragmatisk med hint av rosablogg
Antall sider: 400+
Dokumentstørrelse: 541,5 MB
Oppløsning: 300 dpi for print i høy oppløsning
Print setting: Dobbeltsidig blir finest
Advarsel: Sært innhold for spesielt interesserte.


Her kan du laste ner monsterdokumentet: PÅ TUR MED OLSEN V2

Dersom du irriterer deg over alle skrivefeilene kan du godt sende inn korrektur, så retter vårs når dokumentet når vi har tid. Skal du printe ut på jobben så anbefaler vi deg å ta det på kveldstid mens du later som om du jobber overtid. Her er det potensiale for å skape stor printerkø fåsds.


GRATIS SMAKEBETÆR PÅ DET GRATIS DOKUMENTET:
Hardman Håkon Gammelsæter vender tilbake til Øysandpillaren 30 år etter hans legendariske førstebestigning.


Bailefunk on The Dark Side of The Rult og 17 timers bivy på brygga.

Freakshow på veg ut mot Harbak.

Broærn og dama finner igjen livsgnisten på Mallis!

Gullkysten har sommer midt på vintern fåsds. Nesten veffall.

Just another normal joikaday in the mountain town. Oppdal that is!

Takk Ragnhild for alt du har gjort for The Club!

Krimpern er den på drivern som er flinkest med ord i rekkefølge som blir en tekst. Bohuspiraten er skandinavias mest aktive førstebestiger på klippe og is de siste tiårene.


Tusen takk til:
  • The Ols
  • Onkel Jo
  • Ole Petter - www.flickr.com/photos/olepetterhoel  / http://forum.steepstone.com/oph
  • Bohuspiraten
  • Håkon G
  • Psykomuse
  • Erik H
  • Trine
  • VPG Rune
  • Signar
  • T-Man
  • Lars
  • Ingvild
  • Tor Arne
  • Dr.Henky
  • Dag The Dog
  • Sus
  • Steffen
  • Hans Hugo
  • ICO Statistics
  • De vi glemte (her går alt uten QA så send en mail om vi glemte deg)
  • Leserne av bloggen


Møtte på administrerende direktør.

Møtte på Olsendriver adm.dir på hipsterfestival.Han virket i veldig godt humør, selv om det er mye å gjøre på kontoret. Når det er jobbjobb 24/7 er det hyggelig å se at det går an å ta en sjelden pause fra alt. Han snakket til og med om å gå helt crazy under morgendagens Kvelertakkonsert, det skulle headbanges og stagedives.

I was feeling kinda seasick. (Del nr 2 av 2 av dokumentarserien strange dreams)

Procol Harum spilte sin eneste hit i det jeg satt meg på et tog og forlot haugene av ting, Røyksopp og papirer. Høststormene på Danmarkskysten hadde roet seg.Det var en sval varm vind når toget stoppet på Dovre.Den bestemte stemmen over høyttaleranlegget hadde gitt oss passasjerer 10 minutters pause.Vi skulle vente på et kryssende tog.Jeg var i en tanketom ubestemmelig stemning.Prøvde å føle på om det kjentes bra eller dårlig.Konkluderte med at det vippa over på den positive siden.Rusla rundt på perrongen,så utover Dovrelandskapet. Det ga meg ikke så mye. Merket det og så en gang til utover fjellheimen,ingenting.Men jeg likte den varme vinden på perrongen og at jeg hadde 10 minutter.Konduktøren stod og vippa med beina opp og ned og til siden i den åpne togdøra.-Er det lov å røyke på perrongen? -Ja,ulovlig fra første sept svarte han kjapt. Tente meg en røyk og så utover Dovre igjen.Hadde ikke røyka på noen timer og nikotinen smøg seg behagelig gjennom kroppen.Ble svimmel på en god måte.Noe jeg sjelden blir lenger av sigaretter.Jeg likte meg på Dovre.Så var pausen over.Gikk ombord. Det satt to pensjonister på setene mine.De må ha vært nærmere 90. Jeg sa forsiktig.- Unnskyld ,jeg hadde den plassen ved vinduet der. Hun som satt på plassen min så på meg med et vennlig men tomt blikk,sa ingenting. - Hvis jeg kan se billettene så kan jeg finne de riktige plassene for dere. Vi får vente på konduktøren kom det spakt fra han som satt ytterst. Ja,dere trenger vel å sitte litt,jeg tar meg litt mat, sa jeg og tok ut to kalde pizzastykker jeg hadde i baggen på hattehylla. Gikk ut i gangen ved toalettene. Stod der og spiste pizza. Det kom jevnlig folk gående forbi. Begge toalettskyvedørene stod åpne. Folk så skeptisk på meg. Stod ikke i dokø,og jeg spiste pizza. Tenkte over hvor merkelig situasjon det var. Man kan finne på mange forskjellige scenarioer i hodet,situasjoner. Men virkeligheten er alltid mer absurd.Hadde aldri klart å lage et bildet i hodet av at jeg skulle stå i en gang ved to åpne toaletter på et tog og spise kald pizza fordi to gamle mennesker hadde satt seg på feil plass i det jeg tok en røyk på Dovre fordi vi venta på et kryssende tog. Antakelig fordi situasjonen ikke var interresant nok. Gikk inn på toalettet.Låste døra og satt meg på do med lokket og klærne på.Måtte ikke på do. Trengte bare å sitte litt. Var fortsatt i en tanketom positiv stemning og satt der lenge,det må ha gått minst et kvarter før jeg begynte å føle meg rastløs. Kom på at jeg ikke hadde med drikke i baggen og kjente ingen motivasjon for å gå å kjøpe noe i restaurantvogna. Sveipa hånda forbi skannerbryteren som satt i gang vannet. Drakk varmt togvann. Smakte ikke vondt,men heller ikke godt. Var tørst og drakk rundt en halv liter. Gikk for å finne konduktøren .-Har mista plassen min.Det sitter to gamle der. Kan godt sette meg her i komfortvogna hvis de to vil sitte ved siden av hverandre.- Nei her har du ikke betalt for å sitte,tonen var streng. Ok, du kan sitte der borte.Konduktøren pekte på en ledig plass der man sitter to og to mot hverandre. Jeg så bort på plassene og målte beinplassen kjapt på øyemål. - Jeg velger plassen på toget når jeg bestiller på nettet fordi kroppen min er 1.98 meter lang,trenger plass,så det går ikke sa jeg krast.Men jeg følte meg fortsatt positiv,bare viste det ikke for omverden. Jeg gikk ut i gangen mens konduktøren ordnet så de to gamle ble flyttet til to ledige seter lenger bort. Gikk inn i vogna igjen og sa høyt til de to 90 åringene: - Går det greit? - Ja, svarte de. Satt meg ned i setet. Så ut av vinduet. Det var mørkere ute enn bare for noen uker siden på denne tiden av døgnet.Jeg følte meg med et uvel,sjøsyk. Som om bølgene fra Skagendrømmen gynget rundt i meg.Kjente smaken av det varme togvannet i det vi gled sakte inn på Otta stasjon og den bestemte stemmen over høyttaleren ga oss 5 minutters pause på perrongen.Det var akkurat det jeg trengte.Hilsen Erik

Sometimes, we dream, some strange dreams.

What Else is there av Røyksopp hadde gått på repeat hele kvelden. Husket ikke at jeg hadde satt den på, spotify stod på repeatmodus. Merket ikke musikken.Karin Dreijer Andersson`s stemme hadde trengt inn i hodet, tankene, og bare ble der. Jeg hadde jobbet om dagen og drevet med flytting om natta. Papirarbeid, kontrakter, lånedokumenter i stjålne øyeblikk. Gått inn i en sone, uten søvn, mat av slakta okser stående ved det lille bordet med ketsjup, sennep og servietter på Shell klokka 2 om natta, taxiene blinket forbi. Noen sjåfører var innom og slo av en prat med de i kassa om ettellerannet jeg ikke hørte, bakgrunnstøy som ikke traff radiobølgene mine. Naboer som dunket i gulvet når jeg kjempet mot hauger av ting som skulle finne sin plass i leiligheten fire om natta. Slosskamp, bryting med en haug av klær som hadde viklet seg inn i hverandre, som å sloss med en hvalross. Håndkler som ble dratt ut av bukseben,skjorter og gensere som stritta imot. Banking, dårlig naboforhold, bakgrunnsstøy, Karin Dreijer malte seg inn i hodet. Berget av ting ble mindre. En saks, en gammel fjernkontroll, kulepenner, støvler, ting man ikke bryr seg om, som bakgrunnsstøy, men som man må ha, de må ha en plass, som forberedelser for fremtiden. En dag trenger jeg pennen, støvlene, den gamle fjernkontrollen som skal skru på noe jeg ikke husker hva er, men som jeg snart finner i en eske, som var glemt, men lagret for akkurat denne anledningen, anledningen da den etter år, måneder skal pakkes opp og man trenger det som er i esken. Mobilen ble sakte men sikkert tappet for strøm, merket det ikke. Det må ha vært derfor jeg sovnet. Karijn Dreijer bare forsvant fra ørene, lydbølgene som holdt batteriet mitt igang faida ut. Jeg våkna i klatreklæruniformen, arbeidsantrekket gjennomtrukket av kalk, svette, den nye balkongdøra var lukket, lyset var på, det var en sjelden hete ute som slynger seg rundt kroppen som svevende varmtvann, som følger deg tett hvor enn du går. Kjente ryggsmerter, hadde sovna på sofaen med ting under ryggen og nakken, gamle attester, bunker med papirer helt tilbake til 90 tallet, papirer som aldri har fått en fast plass, papirer som jevnlig pakkes ned og ikke kastes fordi man en dag kommer til å trenge de. Sovnet før de fikk en plass.Vitnemålet fra ungdomsskolen, G- minus i heimkunnskap. Satt meg opp i sofaen. Så rett frem mot en ny smootieblender som stod på en stol. Visste ikke hvor den skulle stå. Jeg hadde drømt tungt, dypt. Drømmen var som et tonn. Det var ikke et mareritt, ikke en gladdrøm. Det var bare en drøm som veide et tonn. Og Karin Dreijer hadde sunget suggerende i bakgrunnen. Jeg hadde befunnet meg i Skagen, i Danmark. Satt i et lite hvit murhus i et høstforblåst Skagen med store åpne sletter og strender. Det var aldri helt lyst. I huset var det vektløst. Jeg veide flere hundre kilo og var profesjonell badmintonspiller. Alt i huset svevde. Det var ingen ordentlig belysning, bare noen lysglimt da og da. Det svevde hjemmeværende husmødre fra femtitallet rundt i huset og lagde mat til meg. Hver gang jeg spiste la jeg på meg flere kilo. Hver morgen gikk jeg til badmintontrening. Til slutt dekket jeg hele badmintonbanen og var uslåelig. Gikk turer ut i høstmørke Skagen, da var jeg tynn. Når jeg kom hjem veide jeg hundrevis av kilo igjen. Det blåste kraftig fra havet. Vind med saltvannsdråper fra sjøen skyldte gjennom det åpne landskapet og traff meg stadig vekk i ansiktet som en bokser som knockes ut i sakte film der spytt, blod og svette og ansikt bølger mot høyre og venstre for hvert slag. Grønne siv vislet i sandbankene. Jeg blunket med øynene og så mot smootieblendern. Trengte den ikke nå. Den kunne fortsette å stå der på stolen. Trengte kaffe, en dusj. Mobilen måtte lades. Røyksopp, musikk, lydbølger,så jeg kunne begynne på en ny dag. Hilsen Erik

BildeCR Hvasser

På: Ander K og megselv
Forhold: 20 grader, lett friksjonsbris og nesten like god stemning som i Sogndal
S&D: diverse nøttær
Tjønneberget og skjæra uttafor - kanskje verdens fineste klatredestinasjon

Lyng, Bautan (6A?) og mannen bak Brattkortfilmen

Skalafigur på 1,95. Sier litt om høydem fåsds odshjm

Nydelig nattur her nere på Gullkysten. Ja det fårn si.

Fin risseliminasjon

Highball som ble for krevende for vårs.

Åsså et bulder som vi ikke behersket.

New blog in alpinist town: The Vertical Dream

Faste lesere husker sikkert LeivA sin gjeste-CR fra dalen Gud skure tidligere i år. Nå har han hoppet på bloggern og vi gleder vårs til å følge med på The Vertical Dream. Sjekk ut fete CR'n hans fra Hurrungane der han spiser klassikere som drops og lever drømmen med den ultimate joikabivyn på Vesle med Storen i tjuefirekarat som kveldsunderholdning.

Hotel Monte Carlo this is not, bare bedre. Foto: LeivA/ The Vertical Dream

To let myself go. To let myself flow - Is the only way of being

Trondheim er stille. Tømt for klatrere,venner, tomt. Det er sommer. Vi er spredd for alle vinder. Snart skal jeg også ut på tur, følge vinden. Men før det, før planen, når man er hjemme,når det er et par uker til noe skjer, når byen er forandret,når du er i byen du kjenner, men rutinene dine er forandret, de faste folka, de faste reisemønstrene, de faste utestedene, de faste hverdagsklatreturene, de er forandret. Det utfordrer deg, din rastløse sjel utfordres. Hver gang jeg har tid i tomrommet før vinden kommer, hver gang jeg har den tiden dukker tanken opp om å stikke av, stikke av samme kveld som tanken kommer. Det er en sitrende følelse, kjenner du den igjen? I morgen er jeg et helt annet sted, men vet ikke hvor, hjertet banker. Bruke friheten sin som menneske til det ytterste. Bare dra. Pakke sekken på sekundet, løpe til flybussen eller bort på Trondheim sentralstasjon, gå til luken. Noen ganger har jeg fulgt impulsen, det har aldri vært feil. - Jeg har penger, feriepenger. Sett meg på et fly eller et tog dit jeg vil. Du i luken, du vet hvor jeg vil. Du ser det på meg, gjør du ikke. Billettlukeselgeren smiler lurt. Jeg vet hvor du skal, hvor du vil. Billettselgere i en luke kan gi deg gode råd. Det er de du ikke trodde skulle gi deg råd som har de beste rådene. De uventede rådene. Når et menneske du trodde du skulle glemme 5 minutter etter dere møttes gir deg råd, våger seg utpå, sier noe du ikke hadde ventet, da bør du lytte. Ta vare på de rådene, følg de. Forventede råd har du allerede tenkt på når du får de, de kan få deg til å gjespe, jatte med. Så sitter du der på flyet, toget. Du vet at det er riktig, du skal hit. Du vet ikke hvorfor. Men du kjenner vinden, som et startgitarriff i en godlåt, vinden har allerede begynt å hvine litt, riste i trærne, blafre i flyvingene. Du er på rett spor. Føler du vinden? Jeg pakket ikke sekken i kveld, løp ikke ned til billettluka. Det var ikke vind i dag, solen steika, det var sommer, men vindstille. Også har jeg fått et råd å lytte til, vinden kommer vist neste uke. Da drar jeg. Husk..følg vinden. There's no use taking a step back- A step back for me - To let myself go - To let myself flow. Is the only way of being. Hilsen Erik som snart har hatten i vinden. Det håper jeg du også har. Blafrer det? Rister det litt i trærne?

Gjeste CR fra Rätikon

Tusen takk til Muse aka Barbie Ken som har lagt oss publisere denne private CR'n.

CR Rätikon og Voralpsee

På: M&M
Andre Rätikon: Nalle og Tomy
Andre Voralpsee: Jonathan
SnD Rätikon: Kamala 7a gulling, 9 taulengder
SnD Voralpsee: Helix 7a os begge

Nydelig helg. Første gang i Rätikon og det var helt sjukt fint. Perfekte kalksteinsvegger som troner over grønne blomsterenger. Seter- og hytteliv, fullstendig sveitsisk klisje. Bodde på Pardutzhütte der vi traff på Nalle og Tomy som var på Silbergeier med fotograf. Denne ruta har taulengdene 8b - 7c+ - 8a+ - 7a+ - 8b+ - 7c+. Visstnok run out og gått ground up av Beat Kammerlander i 1993. Vi nøyde oss med den rimelig velsikrede Kamala med stort sett 6b-6c klatring pluss en 7a som jeg klønte til og tryna på. Fin rute med god utsikt til Intifada som er en superklassiker med jevn 7a+ klatring i taulengde etter taulengde. Sjukt at de førstebestiger og borrer alle disse greiene fra bakken. Beat og co og deres etterfølgere er faen meg hardinger. Støte på opp i det ukjente og håpe man finner en skyhook-plassering som man kan drille fra. Nalle og co var noen jævla svin forøvrig. Hytta stinka søppel og var helt bomba da vi kom. Men de gikk prosjektet sitt, så han kan tydeligvis mer enn å buldre, selv om det ikke strekker seg helt til oppvasken.

Pardutzhütte
Kirchlispitze, Schweizertor und Schweizereck


Midt i Kamala

Schweizereck

8. taulengde 6c

Taulag på Intifada  (hint: øvre venstre kvadrant)

Crux - if in doubt, run it out

Alive

Barbie Ken featuring Petzl

Karakoram Highway


Søndag stakk vi videre til Voralpsee som er et skikkelig supercrag. Vi var daffe etter fjellklatringa og ble grisepumpa på oppvarming på en 7a. Fikk ikke til noe mer. Traff på Jonathan Siegrist som nettopp har gått Biographie. Han hadde gått craggets store klassiker, Speed (9a), som også ble førstebesteget av herr Kammerlander til et litt lavere anker på tidlig nittitall. Det var helt sjukt å se Siegrist klatre. Mens vi slang på nedre sjuertall flasha han først en 8b, så en 8b+ og så sighta han en 8a. Alt helt kontrollert mens han førte en lystig samtale med bakken. Så vel ca ut som når jeg klatrer grad 6. Cragget var forøvrig helt sjukt, sinnsykt fett. 20-40 meter svakt overhengende ruter på perfekt, perfekt kalkstein. Litt som det fineste på Hell, men litt slakere og tre ganger så høyt.

Muse pondering 7b, J. Siegrist flashing 8b

Olsendriver Anagram V12

Oj oj plutselig fredag. Det forbanna tidsskjemaet for det nye prosjektet skal være sendt ut...innen helgen! Føkk det og hent deg en kaffe kompis. Løs heller vårt crazy fredazanagram, og gjør ferdig tidsskjemaet neste uke.

Olsendrivers Crazy Fredaz Anagram V12

Anagram (av gresk: ana og graphein = omskrive) er et ord, navn eller et fast uttrykk som er blitt satt sammen ved å stokke rundt på bokstavene i et annet ord eller uttrykk. Ofte er dette humoristisk brukt ved at bokstavene i et personnavn blir stokket om slik at det både gir lydlikhet og samtidig danner et nytt uttrykk som synes velegnet til å karakterisere personen. Kilde: Wikipedia

CR Roan - sending i Hellfjord og jakten på det nordiske lyset

På: Dr.Henky og meg selv
Andre: Rorbudama og kaffeautomatmannen på kolonialen
S&D: La grande bellezza, 5+, 6+, 6- R.
Forhold: Kaldt og mørkt for å være midt på sommern fåsds

Her kommer bilde CR med litt bildetekst fra Roan der en bail har blitt en S&D! Egentlig ville jeg kalle ruta Mann i Krise, men Henky ville ha noe litt mer gøyalt. Jeg har fått pepper av Henky for at jeg kalte mixruta vår i Sørholet for Jag Etter Vind, så jeg ba Henky komme opp med navn selv og han svarte med å lese innholdsfortegnelsen på tranebærjuicen. Dermed mente han ruta skulle hete Berrylicious eller 5% craberry purré... Synes forresten rutenavnet funker for jeg vil gjerne bli sånn gamlis som alltid går i dress, med penthouse i Roma og stinn av gryn av den ene boka han skrev.

Så kom vi til Roan og den røde stua igjen. Mandagskveld ble fredazkveld. Tacograndis og øl. Denne gangen visste vi åssen man får slått på parabolen så kvelden var vellykket. Først så vi slutten av et program på Discovery om dykkere i Australia som sanket abalony i haiinfiserte farvann. To svære hvithaier kom, men dem slapp unna. Så så vi på han kattetemmern på Animal Planet. Artig fyr han med sjegget og brillan. Katten var en klorende jævel, men han orna biffen. Så kom vi rett inn i en Californiacationepisode som jeg ikke hadde sett før.  Henky hadde aldri hørt om serien en gang og han ble mindre imponert enn jeg forventet. Skulle ønske jeg var like hardfør som Hank Moody. Men det er jeg ikke. Åssen klarer noen leve sånn? Vet det bare er en serie, men kunne ønske jeg kunne le bort ting sånn som han mens jeg sov ut rusen i en bulka Porche i soloppgangen. Det var den dagen. Godt å være på tur igjen.


Morgen. Frokost. Så til Hellfjord og The Wall. Anmarsjen er akkurat passe. Kuene hadde utvidet stien for oss og fossen vi klatret forrige vinter rant som bare det.

Sjekk den fine fossen da.

Henky dressa seg opp med det han kaller racingjakken. Kledd for suksess altså.
Yeah mæææn.

Under cruxet som er i starten av andre lengde.  Ikke dårlig? Sjekk da.

Jeg satte alt for mange sikringer og hang alt for lenge med lite mojo og rista løs til ingen nytte. Klarte akkurat å komme meg opp i fri.

I toppen av andre psyka jeg ut på to varianter; en travers ut mot høyre på en sandete brødblobb og en høyere travers ut på et dødsflak. Satte heller en god kam på toppen av noen blokker og gikk mot venstre der jeg fant denne fine standen og en åpenbar linje videre.

Tredje lengden startet cleant fåsds.

Etterhvert gikk det over i offwith og krøkkete klatring der jeg var litt ute på bærtur. Skal du opp her så ta med alle kamkilene du eier. Spesielt de store. Back in the day brukte The Ols ofte ordtaket When in doubt, run it out. Men det ordtaket baserer seg på at man har et valg; enten opp, eller ned. Ned kan bety to ting: at man har sikring å baile fra, eller at man klarer klatre ned. Dersom man velger runnet, kan man godt befinne seg i en ny situasjon; du har verken krefter til å klatre ned, eller sikringer å baile fra. Da har du kun et valg; OPP! Sånn var det i toppen for meg. Men hadde jeg hatt med flere svære kammer, så hadde det fortsatt vært valgmuligheter til meg åsså.

Vårs ræppa ner ved siden av ruta. Brukte samme anker som vi bailet fra sist neri veggen. Da kommeru ned på to rapeller.

Dr.Henky er glad for å nå bakken etter nok en en great success in the Hellfjord Range.
Sjekk linkja vi gikk. Den er den midt i bildet. Den brede starten omgås fra høyre via den busken du ser. Så opp formasjonen og stand under taket. Cruxet er der diederet i starten av andre lengden. Siste lengden er skjult. NB: Rapellen vår gikk litt for nærme et falkereir. Så rapeller et annet sted i stupet enn det du ser her dersom du tar turen.
Her ser du veggen i Hellfjord fra mars 2013. Falkereiret ligger inne i en formasjon og skjermet fra ruta vi gikk. Men som sagt, finn en annen vei ned enn den som er skissert her.
Pulled pork. Vi så på Yukon Menn. Det var vårløsning i elva og en flom var på vei. Alle prøvde berge ting opp i høyden mens en bjørn spiste bikkjene til han ene. Så slutta programmet før vi fikk sett åssen det gikk. Mer i neste episode som vi sikkert aldri får se. Sons of Guns tok over. Der var det økonomisk krise, men dem klarte lage et maskingevær med mating fra en ryggsekk. Skummelt monstervåpen som selv Rambo ville frykta. Så sovna jeg.
Kaldere enn sist. Men sola varmet dagen derpå og det ble kaffe utendørs. Det trengte vi for vi var veldig slitne etter den trashy klatringa i Hellfjord. Vi fant ut at localsa på Roan sikkert syntes vi så ut som et homofilt par der vi satt med frokost etter lunsjtid på en hverdag. Kanskje to som hadde flytta ruralt for å komme vekk fra stresset i San Fran eller Stureplan? Eller kanskje dem hadde HIV og flytta på landet for å dø med ro i sjela? Noen nisser ville sikkert blitt provosert, mens andre ville ment det var bra for tomteprisene. Homseparet ville arrangere Gay Parada Fester. Men ingen møtte opp, selv om vi lagde fine plakater som vi hang opp på Coopen og på Herredshuset. Derfor var dem nødt til å pynte bikkjene våre istedet og la dem være gjester på festen. Utpå natten ble Henky sikkert sjalu fordi jeg dansa med Cassius, vår afganske mynde. Jeg svarte at Cassius forstod meg mye bedre enn Henky og at han bare kunne pakke sakene og stikke. Så det så! Henky ville løpt på dør. Ha! Med knust hjerte ble han tatt hånd om av pensjonistene i trygdeboligene i Roan sentrum. Der fikk han jobb med å servere vafler i kantina. En dag møtte vi tilfeldig på Coopen i reolen med vaffelrøre. Roping, drama. Jeg innrømmer at Cassius ikke er like følsom som Henky. Ja Cassius var faktisk kun interessert i meg når jeg hadde smørt meg inn med leverpostei. Hulk. Gjenforening.
Ja og så var frokosten slutt og vi måtte vaske ut hytte. Så scenarioet får utvikles videre en annen gang.

Kroppen verka som etter marathon i bodybuilding. Vi dro på cragsafari i lia der kulene hagler.

La meg sitte her og drikke i fred. #redneck is the new #hipster. Det er bare å følge moten folkens.

At man må filtrere rødspriten gjennom en loff før man drekker er bare tullprat.  Jeg har drekki det i tredve år rett fra flaska og er like fin i formen.

Linjer som ikke lyver. Til venstre for denne finnes en sinnsyk heller. Til høyre et gyllent crag.

Veien hjem gikk via Åfjord der vi tok en burger. Det var en veldig god burger dama på bensinstasjonen lagde til oss. Etterpå spiste vi resten av smågodtet fra Remaen i Åfjord. Jeg ble kvalm.
Da jeg slapp av Henky på Singsaker tittet det nordiske lyset frem en liten stund.

Ding dæng
Blue Hotel

Ding dænge
On a lonely highway
Dæng dæng
Blue Hotel

Dææng ding
Life don't work out my way
Dingelig dæng
I wait alone each lonely night
Dingeleidæng dong
Blue Hotel
Dingeleidæng
Blue Hotel