New blog in alpinist town: The Vertical Dream

Faste lesere husker sikkert LeivA sin gjeste-CR fra dalen Gud skure tidligere i år. Nå har han hoppet på bloggern og vi gleder vårs til å følge med på The Vertical Dream. Sjekk ut fete CR'n hans fra Hurrungane der han spiser klassikere som drops og lever drømmen med den ultimate joikabivyn på Vesle med Storen i tjuefirekarat som kveldsunderholdning.

Hotel Monte Carlo this is not, bare bedre. Foto: LeivA/ The Vertical Dream

To let myself go. To let myself flow - Is the only way of being

Trondheim er stille. Tømt for klatrere,venner, tomt. Det er sommer. Vi er spredd for alle vinder. Snart skal jeg også ut på tur, følge vinden. Men før det, før planen, når man er hjemme,når det er et par uker til noe skjer, når byen er forandret,når du er i byen du kjenner, men rutinene dine er forandret, de faste folka, de faste reisemønstrene, de faste utestedene, de faste hverdagsklatreturene, de er forandret. Det utfordrer deg, din rastløse sjel utfordres. Hver gang jeg har tid i tomrommet før vinden kommer, hver gang jeg har den tiden dukker tanken opp om å stikke av, stikke av samme kveld som tanken kommer. Det er en sitrende følelse, kjenner du den igjen? I morgen er jeg et helt annet sted, men vet ikke hvor, hjertet banker. Bruke friheten sin som menneske til det ytterste. Bare dra. Pakke sekken på sekundet, løpe til flybussen eller bort på Trondheim sentralstasjon, gå til luken. Noen ganger har jeg fulgt impulsen, det har aldri vært feil. - Jeg har penger, feriepenger. Sett meg på et fly eller et tog dit jeg vil. Du i luken, du vet hvor jeg vil. Du ser det på meg, gjør du ikke. Billettlukeselgeren smiler lurt. Jeg vet hvor du skal, hvor du vil. Billettselgere i en luke kan gi deg gode råd. Det er de du ikke trodde skulle gi deg råd som har de beste rådene. De uventede rådene. Når et menneske du trodde du skulle glemme 5 minutter etter dere møttes gir deg råd, våger seg utpå, sier noe du ikke hadde ventet, da bør du lytte. Ta vare på de rådene, følg de. Forventede råd har du allerede tenkt på når du får de, de kan få deg til å gjespe, jatte med. Så sitter du der på flyet, toget. Du vet at det er riktig, du skal hit. Du vet ikke hvorfor. Men du kjenner vinden, som et startgitarriff i en godlåt, vinden har allerede begynt å hvine litt, riste i trærne, blafre i flyvingene. Du er på rett spor. Føler du vinden? Jeg pakket ikke sekken i kveld, løp ikke ned til billettluka. Det var ikke vind i dag, solen steika, det var sommer, men vindstille. Også har jeg fått et råd å lytte til, vinden kommer vist neste uke. Da drar jeg. Husk..følg vinden. There's no use taking a step back- A step back for me - To let myself go - To let myself flow. Is the only way of being. Hilsen Erik som snart har hatten i vinden. Det håper jeg du også har. Blafrer det? Rister det litt i trærne?

Gjeste CR fra Rätikon

Tusen takk til Muse aka Barbie Ken som har lagt oss publisere denne private CR'n.

CR Rätikon og Voralpsee

På: M&M
Andre Rätikon: Nalle og Tomy
Andre Voralpsee: Jonathan
SnD Rätikon: Kamala 7a gulling, 9 taulengder
SnD Voralpsee: Helix 7a os begge

Nydelig helg. Første gang i Rätikon og det var helt sjukt fint. Perfekte kalksteinsvegger som troner over grønne blomsterenger. Seter- og hytteliv, fullstendig sveitsisk klisje. Bodde på Pardutzhütte der vi traff på Nalle og Tomy som var på Silbergeier med fotograf. Denne ruta har taulengdene 8b - 7c+ - 8a+ - 7a+ - 8b+ - 7c+. Visstnok run out og gått ground up av Beat Kammerlander i 1993. Vi nøyde oss med den rimelig velsikrede Kamala med stort sett 6b-6c klatring pluss en 7a som jeg klønte til og tryna på. Fin rute med god utsikt til Intifada som er en superklassiker med jevn 7a+ klatring i taulengde etter taulengde. Sjukt at de førstebestiger og borrer alle disse greiene fra bakken. Beat og co og deres etterfølgere er faen meg hardinger. Støte på opp i det ukjente og håpe man finner en skyhook-plassering som man kan drille fra. Nalle og co var noen jævla svin forøvrig. Hytta stinka søppel og var helt bomba da vi kom. Men de gikk prosjektet sitt, så han kan tydeligvis mer enn å buldre, selv om det ikke strekker seg helt til oppvasken.

Pardutzhütte
Kirchlispitze, Schweizertor und Schweizereck


Midt i Kamala

Schweizereck

8. taulengde 6c

Taulag på Intifada  (hint: øvre venstre kvadrant)

Crux - if in doubt, run it out

Alive

Barbie Ken featuring Petzl

Karakoram Highway


Søndag stakk vi videre til Voralpsee som er et skikkelig supercrag. Vi var daffe etter fjellklatringa og ble grisepumpa på oppvarming på en 7a. Fikk ikke til noe mer. Traff på Jonathan Siegrist som nettopp har gått Biographie. Han hadde gått craggets store klassiker, Speed (9a), som også ble førstebesteget av herr Kammerlander til et litt lavere anker på tidlig nittitall. Det var helt sjukt å se Siegrist klatre. Mens vi slang på nedre sjuertall flasha han først en 8b, så en 8b+ og så sighta han en 8a. Alt helt kontrollert mens han førte en lystig samtale med bakken. Så vel ca ut som når jeg klatrer grad 6. Cragget var forøvrig helt sjukt, sinnsykt fett. 20-40 meter svakt overhengende ruter på perfekt, perfekt kalkstein. Litt som det fineste på Hell, men litt slakere og tre ganger så høyt.

Muse pondering 7b, J. Siegrist flashing 8b

Olsendriver Anagram V12

Oj oj plutselig fredag. Det forbanna tidsskjemaet for det nye prosjektet skal være sendt ut...innen helgen! Føkk det og hent deg en kaffe kompis. Løs heller vårt crazy fredazanagram, og gjør ferdig tidsskjemaet neste uke.

Olsendrivers Crazy Fredaz Anagram V12

Anagram (av gresk: ana og graphein = omskrive) er et ord, navn eller et fast uttrykk som er blitt satt sammen ved å stokke rundt på bokstavene i et annet ord eller uttrykk. Ofte er dette humoristisk brukt ved at bokstavene i et personnavn blir stokket om slik at det både gir lydlikhet og samtidig danner et nytt uttrykk som synes velegnet til å karakterisere personen. Kilde: Wikipedia

CR Roan - sending i Hellfjord og jakten på det nordiske lyset

På: Dr.Henky og meg selv
Andre: Rorbudama og kaffeautomatmannen på kolonialen
S&D: La grande bellezza, 5+, 6+, 6- R.
Forhold: Kaldt og mørkt for å være midt på sommern fåsds

Her kommer bilde CR med litt bildetekst fra Roan der en bail har blitt en S&D! Egentlig ville jeg kalle ruta Mann i Krise, men Henky ville ha noe litt mer gøyalt. Jeg har fått pepper av Henky for at jeg kalte mixruta vår i Sørholet for Jag Etter Vind, så jeg ba Henky komme opp med navn selv og han svarte med å lese innholdsfortegnelsen på tranebærjuicen. Dermed mente han ruta skulle hete Berrylicious eller 5% craberry purré... Synes forresten rutenavnet funker for jeg vil gjerne bli sånn gamlis som alltid går i dress, med penthouse i Roma og stinn av gryn av den ene boka han skrev.

Så kom vi til Roan og den røde stua igjen. Mandagskveld ble fredazkveld. Tacograndis og øl. Denne gangen visste vi åssen man får slått på parabolen så kvelden var vellykket. Først så vi slutten av et program på Discovery om dykkere i Australia som sanket abalony i haiinfiserte farvann. To svære hvithaier kom, men dem slapp unna. Så så vi på han kattetemmern på Animal Planet. Artig fyr han med sjegget og brillan. Katten var en klorende jævel, men han orna biffen. Så kom vi rett inn i en Californiacationepisode som jeg ikke hadde sett før.  Henky hadde aldri hørt om serien en gang og han ble mindre imponert enn jeg forventet. Skulle ønske jeg var like hardfør som Hank Moody. Men det er jeg ikke. Åssen klarer noen leve sånn? Vet det bare er en serie, men kunne ønske jeg kunne le bort ting sånn som han mens jeg sov ut rusen i en bulka Porche i soloppgangen. Det var den dagen. Godt å være på tur igjen.


Morgen. Frokost. Så til Hellfjord og The Wall. Anmarsjen er akkurat passe. Kuene hadde utvidet stien for oss og fossen vi klatret forrige vinter rant som bare det.

Sjekk den fine fossen da.

Henky dressa seg opp med det han kaller racingjakken. Kledd for suksess altså.
Yeah mæææn.

Under cruxet som er i starten av andre lengde.  Ikke dårlig? Sjekk da.

Jeg satte alt for mange sikringer og hang alt for lenge med lite mojo og rista løs til ingen nytte. Klarte akkurat å komme meg opp i fri.

I toppen av andre psyka jeg ut på to varianter; en travers ut mot høyre på en sandete brødblobb og en høyere travers ut på et dødsflak. Satte heller en god kam på toppen av noen blokker og gikk mot venstre der jeg fant denne fine standen og en åpenbar linje videre.

Tredje lengden startet cleant fåsds.

Etterhvert gikk det over i offwith og krøkkete klatring der jeg var litt ute på bærtur. Skal du opp her så ta med alle kamkilene du eier. Spesielt de store. Back in the day brukte The Ols ofte ordtaket When in doubt, run it out. Men det ordtaket baserer seg på at man har et valg; enten opp, eller ned. Ned kan bety to ting: at man har sikring å baile fra, eller at man klarer klatre ned. Dersom man velger runnet, kan man godt befinne seg i en ny situasjon; du har verken krefter til å klatre ned, eller sikringer å baile fra. Da har du kun et valg; OPP! Sånn var det i toppen for meg. Men hadde jeg hatt med flere svære kammer, så hadde det fortsatt vært valgmuligheter til meg åsså.

Vårs ræppa ner ved siden av ruta. Brukte samme anker som vi bailet fra sist neri veggen. Da kommeru ned på to rapeller.

Dr.Henky er glad for å nå bakken etter nok en en great success in the Hellfjord Range.
Sjekk linkja vi gikk. Den er den midt i bildet. Den brede starten omgås fra høyre via den busken du ser. Så opp formasjonen og stand under taket. Cruxet er der diederet i starten av andre lengden. Siste lengden er skjult. NB: Rapellen vår gikk litt for nærme et falkereir. Så rapeller et annet sted i stupet enn det du ser her dersom du tar turen.
Her ser du veggen i Hellfjord fra mars 2013. Falkereiret ligger inne i en formasjon og skjermet fra ruta vi gikk. Men som sagt, finn en annen vei ned enn den som er skissert her.
Pulled pork. Vi så på Yukon Menn. Det var vårløsning i elva og en flom var på vei. Alle prøvde berge ting opp i høyden mens en bjørn spiste bikkjene til han ene. Så slutta programmet før vi fikk sett åssen det gikk. Mer i neste episode som vi sikkert aldri får se. Sons of Guns tok over. Der var det økonomisk krise, men dem klarte lage et maskingevær med mating fra en ryggsekk. Skummelt monstervåpen som selv Rambo ville frykta. Så sovna jeg.
Kaldere enn sist. Men sola varmet dagen derpå og det ble kaffe utendørs. Det trengte vi for vi var veldig slitne etter den trashy klatringa i Hellfjord. Vi fant ut at localsa på Roan sikkert syntes vi så ut som et homofilt par der vi satt med frokost etter lunsjtid på en hverdag. Kanskje to som hadde flytta ruralt for å komme vekk fra stresset i San Fran eller Stureplan? Eller kanskje dem hadde HIV og flytta på landet for å dø med ro i sjela? Noen nisser ville sikkert blitt provosert, mens andre ville ment det var bra for tomteprisene. Homseparet ville arrangere Gay Parada Fester. Men ingen møtte opp, selv om vi lagde fine plakater som vi hang opp på Coopen og på Herredshuset. Derfor var dem nødt til å pynte bikkjene våre istedet og la dem være gjester på festen. Utpå natten ble Henky sikkert sjalu fordi jeg dansa med Cassius, vår afganske mynde. Jeg svarte at Cassius forstod meg mye bedre enn Henky og at han bare kunne pakke sakene og stikke. Så det så! Henky ville løpt på dør. Ha! Med knust hjerte ble han tatt hånd om av pensjonistene i trygdeboligene i Roan sentrum. Der fikk han jobb med å servere vafler i kantina. En dag møtte vi tilfeldig på Coopen i reolen med vaffelrøre. Roping, drama. Jeg innrømmer at Cassius ikke er like følsom som Henky. Ja Cassius var faktisk kun interessert i meg når jeg hadde smørt meg inn med leverpostei. Hulk. Gjenforening.
Ja og så var frokosten slutt og vi måtte vaske ut hytte. Så scenarioet får utvikles videre en annen gang.

Kroppen verka som etter marathon i bodybuilding. Vi dro på cragsafari i lia der kulene hagler.

La meg sitte her og drikke i fred. #redneck is the new #hipster. Det er bare å følge moten folkens.

At man må filtrere rødspriten gjennom en loff før man drekker er bare tullprat.  Jeg har drekki det i tredve år rett fra flaska og er like fin i formen.

Linjer som ikke lyver. Til venstre for denne finnes en sinnsyk heller. Til høyre et gyllent crag.

Veien hjem gikk via Åfjord der vi tok en burger. Det var en veldig god burger dama på bensinstasjonen lagde til oss. Etterpå spiste vi resten av smågodtet fra Remaen i Åfjord. Jeg ble kvalm.
Da jeg slapp av Henky på Singsaker tittet det nordiske lyset frem en liten stund.

Ding dæng
Blue Hotel

Ding dænge
On a lonely highway
Dæng dæng
Blue Hotel

Dææng ding
Life don't work out my way
Dingelig dæng
I wait alone each lonely night
Dingeleidæng dong
Blue Hotel
Dingeleidæng
Blue Hotel

Harbak bilde-CR

På: JoA og meg selv
Andre: Regnet og vinden
S&D: Litt av ditt og datt
Forhold: Ganske kaldt kan man si. Overraskende crispt på fredaskvelden.
Vi bytta taco med fredasbulder og grøten mot lørdasbulder. Her er litteranne bilder.

Etter en stund innså jeg at det jeg antok var selve økten var Jo Arves oppvarming.

Harbak er lissom utenom denne verdenen. Hadde ikke blitt overrasket om en flokk enhjørninger kom forbi.

Da det ikke var rom i herberget ble det huleboerliv på vårs. Bra vi er alpinister.

Tror vi glemte igjen engangsgrillen i hula om ikke JoA tok den. Unnskyld. Skal ta den med neste gang jeg er der. Dersom du er der i mellomtiden så ta den gjerne med så skal du få en øl eller en klem.

Mørke skyer fra vest.
Camping med døden.


Morraskos med regnet pøsene ned utenfor huleboblen. Tenkt at her levde det folk for tusenvis av år siden. Ganske kult.

Uavhenging av sinnstemning så funker alltid kaffe og Simpsons på meg.

Oppvarming rett ut av bivyn.

#selfie

#sommeridunis

Legg merke til åssen Harbakpalmene vaier i vinden.

Musebulderet via instagram.

Det drøpper fra naturn om dan.

Det skiltet her synes jeg er så tøft. Skulle gjerne hatt det på veggen.

Dæææven. Etter Revsnes møtte jeg reven i svingen. Den hoppet opp i vegskjæringa og jeg rakk skyte et bilde fra hofta.

Det regner, men du kan alltid buldre tørt på Harbak.