b l å g

Hei K! Har fått helt skrivesperre,hjernen er helt tom.Kan bare skrive enkle ting som hei,hadet,ketsjup,kommode.Men i morgen drar jeg til oslo-gøteborg-stena line til Kiel -Paris -Font for å vekke meg selv opp fra dvalen.Da skal jeg blogge. Når du ser mot land må du huske at der inne på land venter eventyrene,hold motet oppe og keep pumping up that gold of the ocean.Erik

CR dagtidbulder 6.oktober 2014

På: meg selv
Andre: Krimpern, JB + diverse joikas og buldrenerder
S&D: mange gule, et par grønne og en rød + månedsstatusmøte for Olsendriver Avdeling Trøndelagen

Lesestoffet til kaffen var et gammalt NK med bilde av broærn på forsiden. 

Krimpern pusha kundene med ropert. Mange perset på farge i dag fåsds.

CR Oppdalsbulder siste kvelden i september

På: VPG Rune og meg selv
Andre: To kids
S&D: Noen gule, grønne og en rød

Krimpern, landets beste skruer, har vært på Oppdal og skrudd. Han etterlot seg et buldrerom med bulders i toppklasse, kun nye og kule tak, flytt fete som føkk, alt pertentlig loggført i excelark. Hva mer kan man be om? Det er så bra at du burde skippe Font og dra til Oppdal fåsds. Syk og svak, men satte utrolig pris på dem kule bulderkreasjonene til Krimpern.

VPG Rune poserer for instagram.

Bulderommet finneru i samme bygg som Oppdal Bowling. Dersom du ikke er medlem i Oppdal Klatreklubb så kjøperu billett i kassa på Bowlingen.

Ukens Doppeltgänger: Margrethe G.K. vs Ingrid Olava

Vi tar opp et av de store konseptene som aldri slo helt an; doppeltgängers. Denne uka er det Margrethe vs Ingrid Olava. Haru tips til dobbelgjengere i klatremiljøet så send inn og vinn spaweekend hos Olsen i Solemskogen ellerno.

Fotocred: NRK

Tidsskrift For Norsk Alpinklatring 2015

Oh yeah da er det den tiden av året igjen da man konstaterer at man kanskje får stille opp nok et år som redaktør for det derre NTK-bladet, kaller inn til redasjonsmøter, etterlyser stoff og vet at vintern er føkka rent turmessig. Tidsskrift for Norsk Alpinklatring er et magasin utgitt av Norsk Tindeklub en gang per år. Tidsskriftet dekker et utvalg av alpine klatrebegivenheter for forestående år, samt aktuelle tilbakeblikk. Det er gøy å se at tidsskriftet har utviklet seg til å bli en viktig milepæl i norsk klatremedia når det kommer ut på vårvinteren hvert år. Jeg tror åsså bladet er mye av årsaken til at NTK har klart å øke medlemssmassen de siste årene.

Med få unntak er redaksjonen og bidragsyterne en gjeng amatører som lager blad. Dette er en totalt nerdete klatregreie som vi får lov til å sette sammen uten å få tredd strategiplaner, budsjetter eller foretningsplaner nerover huene på vårs. Det er kanskje derfor det blir såpass bra åsså. Takk til VPG Rune som gidder selge annonser. Uten dem ville ikke bladet overlevd. Kriteriene potensielt stoff må innfri er åsså ekstremt uklare. Selv definisjonen på alpinklatring er vi usikre på. Men har du klatret noe nytt i fjellet, og gjerne uten bolter, så vil vi høre.

Typen stoff som redaksjonen etterlyser er informasjon om førstebestigninger, artikler om alpine klatreturer i Norge av (nordmenn og utlendinger) og utlandet (av nordmenn), debattinnlegg, bokanmeldelser og erotiske skrøner.


Bidra eller tipse?
Dersom du har tips om aktuelle saker eller bidragstyere, ta kontakt med Kjetil Grimsæth på kjetil.grimsath@ntk.no

Frist for levert materiale er 12.desember 2014.

Annonsere?
Dersom du ønsker annonsere, så ta kontakt med Rune Kvalsnes: rune@vpg.no

Tidligere utgaver av Tidsskrift For Norsk Alpinklatring kan kjøper her: http://www.ntk.no/nb/tidsskrift-norsk-alpinklatring

Sigurd Løvfall er så kysk at han sover med hendene utenfor soveposen i Kirgisistan. Turen kan du lese om i 2014-utgaven. Foto: Ole Marius Elvestad


Harbak CR av Barbie Ken

Barbie Ken  har sendt vårs denne CR'n fra sin fine ferietur til Harbak med dama forrige uke. Superparet var aktive på Harbak for  ti år siden da plassen var kjent som en nyoppdaget buldredestinasjon som åsså viste seg å ha kileklatring i verdensklasse. Rammelveggen var hotspoten dengang, med blant annet M&M, broærn, JoA, Morten B og ICO Statistics som primus motorer. I årene etter har mange crag blitt utviklet, men det meste er fortsatt noe obskurt i forhold til buldringen. Tusen takk for at vi får dele CR'n på drivern, Barbie Ken. På Harbak finner man det fineste livet har å by på.



HARBAK CR AV BARBIE KEN

På: M&M
Andre: Gz og frøken Harbak
Andre andre: Ze Germans
SnD Koldalsnova: Stoff, Stil Og Staffasje, 6-; Heimat Te Helgeland, 6-
SnD førstebestigning Koldalsnova: Mimrerisset, 7; Nostalgi, 7+
SnD førstebestigning Buskapsvika: A Message To You, Ruudie, 7-; Private Dancer, 8-/8

Så var vi tilbake i Trøndelagen ni år etter at vi forlot Korsgata og Gløshaugen. Veldig merkelig å komme tilbake til en by man har tråkket rundt og vokst opp i og så plutselig forlatt uten å se seg tilbake. Årene raser av sted og plutselig står vi igjen på dekket på Fosenferga med sola og en frisk havbris i ansiktet og lurer på hva som skjedde.

Hvordan ser det ut der ute? Er det som jeg husker det? Vi stopper og myser mot de samme veggene på veien utover Fosen. De samme veggene som vi stoppet og så på, men aldri gikk opp til for ti år siden. Vi går ikke opp og ser på noen av de nå heller. Harbak er prikk likt, like vakkert med havet og strendene, steinene og veggene. Rammelveggen er der og Siri Bjerkes Død og klippen på pynten som nå har et tyvetalls ruter og heter Koldalsnova.

Vi innlosjerer oss på Harbak gård og treffer Gz som kommer rullende i 4runneren med frøken Harbak på armen. Utspekulert type, nøyer seg ikke med å førstebestige halvparten av rutene på Koldalsnova, han må ha odel på klippene i tillegg.

Det er kveld og vi rekker en tur opp om nycragget, der vi har fått tips av Kjetil om å starte med Stoff, Stil og Staffasje. Fantastisk rute opp en bratt egg signert VPG-Rune. Rekker såvidt en seksminus til før sola synker ned i havet. Det er så vakkert at det smerter. Og vi kan slå fast at noen av superlinjene fortsatt er ubestegne. 

Vi ser ut hver vår linje midt på klippen. Margrethe rensker et fingerriss som skrår mot høyre mellom Nøtteknekkeren og Heimat Te… Fingerrisset stopper midt i veggen og der er løsningen en krimpetravers ut til Heimat. Jeg begynner på det opplagte diederet til venstre for Nøtteknekkeren og rensker en linje som drar ut til venstre under blokkene til eggen, selve kulminasjonen av Koldalsnova, og videre opp toppveggen på krimpere. Begge rutene er nydelige. Margrethes Mimrerisset med sin rene linje og spenstige travers, sikret med en liten kamkile. Nostalgi er stor og flott med bratt, men lett klatring halve ruta før et traverscrux ut til eggen. På eggen henger man bokstavelig talt på hjørnet av Harbakfjellet med Norskehavet i ryggen. Toppveggen er eksponert og pumpende og der får man inn et par medium kamkiler i et grunt tverriss. En sur dag med kuling og yr blir perfekt med førstebestigninger etter rensking og topptaurunde.

Søndagen våkner vi til regn og skodde. Frokostkaffen glir over i sen frokost og det er lett å finne roen i stabburet på Harbak gård.  Etterhvert letter tåka for godt for turen. Vi får en buldreøkt i ettermiddagsola og de neste dagene er det skyfritt og på grensen til for varmt å klatre. På vei til Strandbaren på Stokkøya stopper vi og ser på en vegg rett ved veien, i vika mellom Kongsneset og Bryggnesodden. Granity signert vår falne venn Adrien går til venstre på denne veggen. Buskapsvika står det på kartet at vika heter og det bør vel være et godt navn på cragget også. Veggen byr på fantastiske formasjoner og potensiale for flere ruter.

De siste par dagene tilbringer vi i Buskapsvika med unntak av en ettermiddag på Mats sin Kald på Føttern oppe i buldrehula. Jeg får førstebesteget A Message To You, Ruudie på blikk. Linja går et par hakk til høyre for Granity og sikter opp mot en V med et håndriss mot venstre og et fingerriss mot høyre. Bratt klatring på litt bøssete formasjoner, men fantastiske formasjoner til et halvkjipt crux i mer kompakt fjell. Ser på vei ned fra A Message… en flott og tynn linje til høyre på krimpere og slopere. Kan det være mulig på kiler? Får organisert et nytt anker på toppen av denne og testet sikringer og bevegelser på topptau. Det eksisterer et akkurat passe minimum av små tverriss og lommer å sikre i til at det blir fantastisk sportsklatring på kiler. Er avhengig av gode forhold på morgenkvisten og må til med fire ledeforsøk over to dager før jeg står på toppen av Private Dancer. Definitivt hardere enn 7+, men kanskje ikke fullt 8. Vanskelig å si når man ikke får kalibrert seg i Bohus lenger.

En drømmeuke er slutt og vi setter igjen snuten mot sørligere breddegrader. Så spørs om det blir ni år til neste gang.


 Venstre: M&M på mimretur. Høyre: Margrethe etablerer Mimrerisset på Koldalsnova.




Barbie Ken renser og sender Nostalgi på Koldalsnova. Formasjonen som VPG Rune claima og baila på da craget ble utvikla.
Koldalsnova er craget midt i bildet.



Margrethe lever drømmen.
Margrethe på Høygaffel i Snørhallen.




Oppvarming til Private Dancer.

#godstemning og #kortanmarsj.





Venstre: FA av Private Dancer. Høyre: FA av A message to you, Ruudie.

Rack til Private Dancer.




På Harbak lever man gratis av havet fåsds.

Stille natt ved storhavet.





Ara batur,Milano,Hjartao Hamast,Staralfur,Olsen Olsen.

Å vandre på dekk....på Hurtigruta,se utover små levende lokalsamfunn,andre forbitrede fraflytta lokalsamfunn,fjell man aldri kommer til å se igjen,ligge på lugaren og kjenne på havet som bølger,kjenne på roen der ute på havet...er som å høre på Sigur Ros.Under den rolige overflaten bobler det av enorme følelser, bra og dårlige,hele spekteret.Ikke tro at Hurtigruta er en rolig og behagelig tur fordi folk går rolig rundt i ettertanke,fordi noen sitter og ser utover havet på forlatte fiskebygder i timesvis,fordi det ikke er spillemaskiner og partystemning.Alle distraksjoner er skrellet vekk på Hurtigruta.Når man går ut på et forblåst dekk midt på natta står man der naken som det mennesket man er og må forholde seg til det.Hurtigruta er hardcoreturisme for sjelen.Til tider føles det klaustrofobisk,påtrengende,man vil vekk til byen med støy og internet.Men så begynner man å kjenne på det,på riktig,på ordentlig.Det er bra,men også til de grader ubehagelig,men allikevel bra.Først får man den følelsen man får i begravelser,følelsen av hvor kort og viktig tiden man har på jorda er.Så etterhvert når man har dvelt ved det tunge store, og skipet glir gjennom bølger og fjorder som en låt av Sigur ros gjennom natten,akkurat da når du ikke lenger tenker og bølgene ikke er skumle lenger,de har blitt en del av deg der ute,akkurat da når du ikke får sove,akkurat da når du går ut på dekk og står der midt ute på havet som kruser,og det lyser i det fjerne der ute,akkurat da.(Dette skulle egentlig handle om nm i buldring i Bergen.Artig konk,kule buldre! Bra skrudd som vanlig av Jomar,Espen og Tarjei).Hilsen Erik

Krimpern i Buldre-NM - it's on like Donkey Kong!

Han har trent hardt, han har lada opp med spaopphold på Hurtigruta fra Trondheim til Bergen, Krimpern er i Bergen for å banke alle i buldre NM. Så da vet alle joikas som finner veien innom at dem må heie på Krimpern. Presset er så sinnsykt på deg Krimpern. Du må prestere. Alle forventer at du presterer. Alle heier på deg. Vi lever gjennom deg. Vårs æmper deg opp med følgende sitat:

«You don't need to think. You need to drive. You need speed. You need to go out there, and you need to rev your engine. You need to fire it up. You need to grab ahold of that line between speed and chaos, and you need to wrestle it to the ground like a demon cobra. And then, when the fear rises up in your belly, you use it. And you know that fear is powerful, because it has been there for billions of years! And it is good! And you use it! And you ride it; you ride it like a skeleton horse through the gates of hell, and then you win, Ricky! You WIN! And you don't win for anybody else. You win for you, you know why? Because a man takes what he wants. He takes it all. And you're a man, aren't you? Aren't you?!»

Susan - Talladega Nights: The Ballad of Ricky Bobby (2006)

Han har trent hardere enn alle andre og på mindre tak enn alle andre.

Han har prata praten, nå skal han gå gangen.

Konkurrentene skjelver i buksene over at Alfa Male Krimpern is coming to B-Town.

Moods of indian summer på Harbak

Det buldres hele året på Harbak. Men kileklatringen har ligget litt i dvale de siste årene. De siste dagene har M&M gått flere nye ruter der Fosenalpan møter storhavet. I påvente av CR fra dem legges en klatremessig syltyn bilde-CR fra min iPhone ut her.


CR Nycraget et sted vest for Oppdal her om dagen

På: Meg selv, VPG Rune og Trine
S&D: Diverse ruter ca rundt den sjette grad. Det som var top of the pops på femtitallet altså.
Forhold: Indian summer og like god stemning som i Sogndal
Annet: Mat og kakebord hos Tor Arne & famen post crag

Sorry for mangel på klatrebilder. Men føkk klatring, det finnes mer viktige ting enn klatring her i livet. Sunndalsgraut for eksempel.


Høstfargene popper fram, men sticky på craget. Merkelig.

Yeah I'm just running it out lissom.

Skoa, gründern og mosen.

Boltehengere i høstløv.

En kanon rute opp fra hylla.
Yeah I just wanna blog and be free in nature.

Endelig fant vi en rute som ikke var vanskelig for oss.

Bilen har bare gått 360K og er skikkelig mountain lifestyle synes jeg.

Dagens høydepunkt var finnbiffen, sjokoladesnurringsene og sunndalsgrauten hos Tor Arne & famen.

Å vesst du kjæm i frå vest, da e bygda som best raj raj.


BildeCR Ula


På: eg o kona
Andre: Snadderloffen o famen
S&D: En liten håndfull små og lette nøtter før regnet kom.










Moods of Trondheim Klatresenter

En liten stemningsrapport fra denne ukas henging på Trondheim Klatresenter i de rolige timene før røkla. Trønderlagens feteste crag rett og slett.
#krimpern #kaffe #skruing #pinch #trynepågul #godstemning #ukasbulder #jegersåurbanlissom

CR Hell. Aner ikke hva CR står for, men det jo hyggelig med en CR allikevel. Trodde CR hadde noe med scanning å gjøre? CR-scan(?) Cr derimot med stor C og liten r er det kjemiske symbolet for grunnstoffet krom.Her kommer en Hell-CR "foråsidetsånn#

: Linn, Erik. Forhold: Crispt ved Hell aldersheim-området. Sånn passe crispt på hovedveggen (kalles hovedveggen vel (?)..veggen med klassikern som strekker seg nedover mot den populære ruta Link-upen. S&D: Linn: Klassikern. Pers for Linn etter målretta fin jobbing på ruta. Fint driv i dag!! Gøy å sikre, mye glede. Artig når noen perser etter å ha fighta med ruta en god stund. Jeg prøvde og følge opp på Tro på Mirakler, men jeg valgte å ta en pause fra Tro. Tror ikke jeg er sterk nok eller utholdende nok til å gå den i et støt.Begynte på Frank Andersson istedenfor. Kul rute.Tror den skal gå. Ble perse-is på veien hjem. Kjøpte de to største dyreste isene. God stemning. Hilsen Erik

QUIZ. BØ!! Ikke bli skremt, det er bare en ny quiz, drikk din kaffe, gå på jobb, gjør dine plikter, betal skatt. Og gi en du er glad i en klem.

Midt på denne veggen går norges mest gåtte rute. Hvilken? En høstdag for lenge siden fikk jeg en ny venn på toppen av denne ruta. Ankeret var en grisehale, naboruta hadde grisehale, vi kom til topps samtidig, vi hadde ikke sett ett sånn anker før,så vi hang der pumpa over toppen med armene ned på andre siden av veggen,man kan gjøre det på toppen av denne ruta (ledetråd), og vi lo og prata om hva faan dette var for et anker. Det var et av de øyeblikkene som gjør klatring så morsomt. Vi ble mer og mer pumpa, skjønte ikke en dritt av ankeret og var forberedt på å suse nedover veggen hvert øyeblikk. Ledetråd nr 2: -Vel, sa jeg, loddet er kastet. -Hvor da? -I nordvest. Vi starter her utenfor på fortauet lørdag klokken ni, og jeg lover at jeg ikke vil rake mitt hår eller klippe mitt skjegg før jeg står på det sted hvor der ikke er trær.” Premie for riktig svar: Gavekort på 200 kr hos Elkjøp. Har hatt et liggende i lommeboka så jævlig lenge, blir stressa av å se det kortet. Tenker at jeg må komme meg på Elkjøp og bruke de jævla penga, men så gidder jeg ikke ta bussen til Elkjøp når jeg har fri liksom, da vil jeg på Strandbaren på Stokkøya (og buldre litt på Harbak), ikke Elkjøp.Så det er premien. Hilsen Erik

CR Hankø


Drømmen om andre siden


På: JP o ego
Forhold: maritimt og pumpende
S&D: ego: More monkey than funky

Sommern er på hell og heldigvis spurte JP her om dan om vi ikke skulle få til den Hankøturen som jeg talket the talk om tidligere i år. Dette har vært mitt store mål på klatrefronten i år. Forstå det den som vil. Så da ble det endelig en kveldstur over og hjem igjen via litt sadopump i skjærgården på andre siden av fjorden.


Topo!

Hankø og Haabaugen er ikke langt unna Husvik. Under halvtimen i behagelig tempo, dvs herved offisielt homecrag #2 
More monkey than funky (7+)
Vi ble pumpa. Veldig pumpa! Alzeimersighten røk og det var med nød og neppe det gikk for min del på siste forsøket.



På vei hjem over fjordvidda med JP som los. Tilfreds og selvrealisert ønsker jeg høsten og vintern velkomne!