Ara batur,Milano,Hjartao Hamast,Staralfur,Olsen Olsen.

Å vandre på dekk....på Hurtigruta,se utover små levende lokalsamfunn,andre forbitrede fraflytta lokalsamfunn,fjell man aldri kommer til å se igjen,ligge på lugaren og kjenne på havet som bølger,kjenne på roen der ute på havet...er som å høre på Sigur Ros.Under den rolige overflaten bobler det av enorme følelser, bra og dårlige,hele spekteret.Ikke tro at Hurtigruta er en rolig og behagelig tur fordi folk går rolig rundt i ettertanke,fordi noen sitter og ser utover havet på forlatte fiskebygder i timesvis,fordi det ikke er spillemaskiner og partystemning.Alle distraksjoner er skrellet vekk på Hurtigruta.Når man går ut på et forblåst dekk midt på natta står man der naken som det mennesket man er og må forholde seg til det.Hurtigruta er hardcoreturisme for sjelen.Til tider føles det klaustrofobisk,påtrengende,man vil vekk til byen med støy og internet.Men så begynner man å kjenne på det,på riktig,på ordentlig.Det er bra,men også til de grader ubehagelig,men allikevel bra.Først får man den følelsen man får i begravelser,følelsen av hvor kort og viktig tiden man har på jorda er.Så etterhvert når man har dvelt ved det tunge store, og skipet glir gjennom bølger og fjorder som en låt av Sigur ros gjennom natten,akkurat da når du ikke lenger tenker og bølgene ikke er skumle lenger,de har blitt en del av deg der ute,akkurat da når du ikke får sove,akkurat da når du går ut på dekk og står der midt ute på havet som kruser,og det lyser i det fjerne der ute,akkurat da.(Dette skulle egentlig handle om nm i buldring i Bergen.Artig konk,kule buldre! Bra skrudd som vanlig av Jomar,Espen og Tarjei).Hilsen Erik

Krimpern i Buldre-NM - it's on like Donkey Kong!

Han har trent hardt, han har lada opp med spaopphold på Hurtigruta fra Trondheim til Bergen, Krimpern er i Bergen for å banke alle i buldre NM. Så da vet alle joikas som finner veien innom at dem må heie på Krimpern. Presset er så sinnsykt på deg Krimpern. Du må prestere. Alle forventer at du presterer. Alle heier på deg. Vi lever gjennom deg. Vårs æmper deg opp med følgende sitat:

«You don't need to think. You need to drive. You need speed. You need to go out there, and you need to rev your engine. You need to fire it up. You need to grab ahold of that line between speed and chaos, and you need to wrestle it to the ground like a demon cobra. And then, when the fear rises up in your belly, you use it. And you know that fear is powerful, because it has been there for billions of years! And it is good! And you use it! And you ride it; you ride it like a skeleton horse through the gates of hell, and then you win, Ricky! You WIN! And you don't win for anybody else. You win for you, you know why? Because a man takes what he wants. He takes it all. And you're a man, aren't you? Aren't you?!»

Susan - Talladega Nights: The Ballad of Ricky Bobby (2006)

Han har trent hardere enn alle andre og på mindre tak enn alle andre.

Han har prata praten, nå skal han gå gangen.

Konkurrentene skjelver i buksene over at Alfa Male Krimpern is coming to B-Town.

Moods of indian summer på Harbak

Det buldres hele året på Harbak. Men kileklatringen har ligget litt i dvale de siste årene. De siste dagene har M&M gått flere nye ruter der Fosenalpan møter storhavet. I påvente av CR fra dem legges en klatremessig syltyn bilde-CR fra min iPhone ut her.


CR Nycraget et sted vest for Oppdal her om dagen

På: Meg selv, VPG Rune og Trine
S&D: Diverse ruter ca rundt den sjette grad. Det som var top of the pops på femtitallet altså.
Forhold: Indian summer og like god stemning som i Sogndal
Annet: Mat og kakebord hos Tor Arne & famen post crag

Sorry for mangel på klatrebilder. Men føkk klatring, det finnes mer viktige ting enn klatring her i livet. Sunndalsgraut for eksempel.


Høstfargene popper fram, men sticky på craget. Merkelig.

Yeah I'm just running it out lissom.

Skoa, gründern og mosen.

Boltehengere i høstløv.

En kanon rute opp fra hylla.
Yeah I just wanna blog and be free in nature.

Endelig fant vi en rute som ikke var vanskelig for oss.

Bilen har bare gått 360K og er skikkelig mountain lifestyle synes jeg.

Dagens høydepunkt var finnbiffen, sjokoladesnurringsene og sunndalsgrauten hos Tor Arne & famen.

Å vesst du kjæm i frå vest, da e bygda som best raj raj.


BildeCR Ula


På: eg o kona
Andre: Snadderloffen o famen
S&D: En liten håndfull små og lette nøtter før regnet kom.










Moods of Trondheim Klatresenter

En liten stemningsrapport fra denne ukas henging på Trondheim Klatresenter i de rolige timene før røkla. Trønderlagens feteste crag rett og slett.
#krimpern #kaffe #skruing #pinch #trynepågul #godstemning #ukasbulder #jegersåurbanlissom

CR Hell. Aner ikke hva CR står for, men det jo hyggelig med en CR allikevel. Trodde CR hadde noe med scanning å gjøre? CR-scan(?) Cr derimot med stor C og liten r er det kjemiske symbolet for grunnstoffet krom.Her kommer en Hell-CR "foråsidetsånn#

: Linn, Erik. Forhold: Crispt ved Hell aldersheim-området. Sånn passe crispt på hovedveggen (kalles hovedveggen vel (?)..veggen med klassikern som strekker seg nedover mot den populære ruta Link-upen. S&D: Linn: Klassikern. Pers for Linn etter målretta fin jobbing på ruta. Fint driv i dag!! Gøy å sikre, mye glede. Artig når noen perser etter å ha fighta med ruta en god stund. Jeg prøvde og følge opp på Tro på Mirakler, men jeg valgte å ta en pause fra Tro. Tror ikke jeg er sterk nok eller utholdende nok til å gå den i et støt.Begynte på Frank Andersson istedenfor. Kul rute.Tror den skal gå. Ble perse-is på veien hjem. Kjøpte de to største dyreste isene. God stemning. Hilsen Erik

QUIZ. BØ!! Ikke bli skremt, det er bare en ny quiz, drikk din kaffe, gå på jobb, gjør dine plikter, betal skatt. Og gi en du er glad i en klem.

Midt på denne veggen går norges mest gåtte rute. Hvilken? En høstdag for lenge siden fikk jeg en ny venn på toppen av denne ruta. Ankeret var en grisehale, naboruta hadde grisehale, vi kom til topps samtidig, vi hadde ikke sett ett sånn anker før,så vi hang der pumpa over toppen med armene ned på andre siden av veggen,man kan gjøre det på toppen av denne ruta (ledetråd), og vi lo og prata om hva faan dette var for et anker. Det var et av de øyeblikkene som gjør klatring så morsomt. Vi ble mer og mer pumpa, skjønte ikke en dritt av ankeret og var forberedt på å suse nedover veggen hvert øyeblikk. Ledetråd nr 2: -Vel, sa jeg, loddet er kastet. -Hvor da? -I nordvest. Vi starter her utenfor på fortauet lørdag klokken ni, og jeg lover at jeg ikke vil rake mitt hår eller klippe mitt skjegg før jeg står på det sted hvor der ikke er trær.” Premie for riktig svar: Gavekort på 200 kr hos Elkjøp. Har hatt et liggende i lommeboka så jævlig lenge, blir stressa av å se det kortet. Tenker at jeg må komme meg på Elkjøp og bruke de jævla penga, men så gidder jeg ikke ta bussen til Elkjøp når jeg har fri liksom, da vil jeg på Strandbaren på Stokkøya (og buldre litt på Harbak), ikke Elkjøp.Så det er premien. Hilsen Erik

CR Hankø


Drømmen om andre siden


På: JP o ego
Forhold: maritimt og pumpende
S&D: ego: More monkey than funky

Sommern er på hell og heldigvis spurte JP her om dan om vi ikke skulle få til den Hankøturen som jeg talket the talk om tidligere i år. Dette har vært mitt store mål på klatrefronten i år. Forstå det den som vil. Så da ble det endelig en kveldstur over og hjem igjen via litt sadopump i skjærgården på andre siden av fjorden.


Topo!

Hankø og Haabaugen er ikke langt unna Husvik. Under halvtimen i behagelig tempo, dvs herved offisielt homecrag #2 
More monkey than funky (7+)
Vi ble pumpa. Veldig pumpa! Alzeimersighten røk og det var med nød og neppe det gikk for min del på siste forsøket.



På vei hjem over fjordvidda med JP som los. Tilfreds og selvrealisert ønsker jeg høsten og vintern velkomne!

CR Ishoel før biffen

På: VPG Rune, Dag The Dog og meg selv
Forhold: Høstregn og crispt om hverandre
S&D: Dameprat, hashtaging, og noen ruter på Ishoels Litlhelvetsektor før vi baila til biffen

Brunch på Åss Tållåst med The Dog, mer kaffe på VPG, så Norges koseligste crag der alle ruter føles like vanskelige og der jeg blir pumpa på 5+ samme om jeg er i 8a+ form eller ikke men nok om det. Da økten var over fikk jeg over meg at jeg skulle Deep Water Soloere en 6- jeg ikke husker navnet på. Og der fikk jeg levd ut klatredrømmen på femten meter gullklippe. Føkk så glad jeg er for å ha klatringen i livet mitt når jeg føler for det. Foto: Dag The Dog

The Club i D2

Kluben med én "b", Norsk Tindeklub, er visst blitt skikkelig lifestyle om dan, for det står om den i gårsdagens D2. Skomma gjennom og likte aller best bildene fåsds. Finnes mye meninger og myter om sekten våres. Kjernen er at NTK vil ta vare på sporløs ferdsel i fjellet og være et sentralt møtepunkt for alpine klatrere. Viktigst er vel det som Forkvinnen sier:

«Vi har fortsatt altfor for få yngre medlemmer. Og nesten ingen jenter i det hele tatt. Det er utrolig mange folk som er flinke i fjellet, og jeg vil at de skal føle seg velkomne her.»

- Elisabeth Nøst, Forkvinne, Norsk Tindeklub



Tindesoldatene - DN.no


Her kan du lese om åssen du går frem for å bli medlem i gubbesekten som nesten har blitt hashtag: Bli medlem i Norsk Tindeklub

Om du vil lese mer om hva vårs tindeklubere driver med bør du lese tidsskriftet våres: Tidsskrift for Norsk Alpinklatring 2014

Joikajævel

Det regner, tindegruppister sliper samekniven og vasker daisyn før Tindegruppesamlinga. Det er fedlesgryte, fyrstekake og like  god stemning som i Sogndal. Det er høysesong for joika! Og hva passer ikke bedre da enn å gi ut DJ Torcelz sin låt Joikajævel, som til tross for at den ble skapt som en hatsang mot vårs joikas har blitt vår egen nasjonalsang. Som gammel tindegruppist håper jeg den blir spilt i Romsdalen. Ja og på Trondheim Klatresenter så klart. You fix Krimpern?

Joikajævel av DJ Torcelz XXX
Trykk her for å laste ner låta gratis.

JOIKAJÆVEL

Av: DJ Torcelz XXX

                             
Karabiner på kalkpåsan
sokker i skoa
Du er en joikajævel
vi vikke vite noe a
Dunisen din lukter
faen meg som bål
Seks min på boilter
er sesongens mål

Joikajævel!

Hei du din fittejoika
Er du med i DNT?
Du klatrer så forjævlig dårlig
Jeg må faen meg le
Jeg går og henter Techno
åsså banker vi deg opp
Din jævla kukmongo joikajævel
Nå er det satan meg stopp!

Joikajævel!

Nytt monsterdokument: PÅ TUR MED OLSEN - bloggen fra fortiden som tok igjen nåtiden

Kjære joikas, venner og stalkers. Her kommer Olsendrivers andre samledokument. Denne gangen gir vi ut bloggens innhold fra da vi tok igjen nåtiden og frem til i dag. Veldig, veldig sære greier. Så nå eru advart. Men det vet du vel allerede dersom du er innom drivern. Designet med tanke på å samle det digitale til noe mer konkret. Bare ikke tro du kjenner oss fordi du leser alt. Fult av skrivefeil ja. Men bedre å klusse med stil enn å aldri få ut fingern fåsds. Det gjelder både i livet og fjellet spørrumeg.

Den ultimate guide til alt og ingenting:
PÅ TUR MED OLSEN V2
PÅ TUR MED OLSEN - BLOGGEN FRA FORTIDEN SOM TOK IGJEN NÅTIDEN
Olsendriver startet som en blogg fra fortiden der vi skrev om turene våre med olsen fra 1995 og frem til sommeren 2011 da vi tok igjen nåtiden, om du skjønner. Den delen av Olsendriver la vi ut som PDF-magasin i 2012. Nå kommer oppfølgeren. Den dekker stoff fra da vi tok igjen nåtiden og frem til i dag.

Beskrivelse: Den ultimate manual for viderekommende joikas
Innhold: Turer og annet bloggstoff fra 2011 til 2014
Bonusinnhold: Olsendrivers utvalgte sitater for 100% successrate on and off the wall
Pris: Gratis!
Format: A4 pdf for print
Layout: Pragmatisk med hint av rosablogg
Antall sider: 400+
Dokumentstørrelse: 541,5 MB
Oppløsning: 300 dpi for print i høy oppløsning
Print setting: Dobbeltsidig blir finest
Advarsel: Sært innhold for spesielt interesserte.


Her kan du laste ner monsterdokumentet: PÅ TUR MED OLSEN V2

Dersom du irriterer deg over alle skrivefeilene kan du godt sende inn korrektur, så retter vårs når dokumentet når vi har tid. Skal du printe ut på jobben så anbefaler vi deg å ta det på kveldstid mens du later som om du jobber overtid. Her er det potensiale for å skape stor printerkø fåsds.


GRATIS SMAKEBETÆR PÅ DET GRATIS DOKUMENTET:
Hardman Håkon Gammelsæter vender tilbake til Øysandpillaren 30 år etter hans legendariske førstebestigning.


Bailefunk on The Dark Side of The Rult og 17 timers bivy på brygga.

Freakshow på veg ut mot Harbak.

Broærn og dama finner igjen livsgnisten på Mallis!

Gullkysten har sommer midt på vintern fåsds. Nesten veffall.

Just another normal joikaday in the mountain town. Oppdal that is!

Takk Ragnhild for alt du har gjort for The Club!

Krimpern er den på drivern som er flinkest med ord i rekkefølge som blir en tekst. Bohuspiraten er skandinavias mest aktive førstebestiger på klippe og is de siste tiårene.


Tusen takk til:
  • The Ols
  • Onkel Jo
  • Ole Petter - www.flickr.com/photos/olepetterhoel  / http://forum.steepstone.com/oph
  • Bohuspiraten
  • Håkon G
  • Psykomuse
  • Erik H
  • Trine
  • VPG Rune
  • Signar
  • T-Man
  • Lars
  • Ingvild
  • Tor Arne
  • Dr.Henky
  • Dag The Dog
  • Sus
  • Steffen
  • Hans Hugo
  • ICO Statistics
  • De vi glemte (her går alt uten QA så send en mail om vi glemte deg)
  • Leserne av bloggen


Møtte på administrerende direktør.

Møtte på Olsendriver adm.dir på hipsterfestival.Han virket i veldig godt humør, selv om det er mye å gjøre på kontoret. Når det er jobbjobb 24/7 er det hyggelig å se at det går an å ta en sjelden pause fra alt. Han snakket til og med om å gå helt crazy under morgendagens Kvelertakkonsert, det skulle headbanges og stagedives.

I was feeling kinda seasick. (Del nr 2 av 2 av dokumentarserien strange dreams)

Procol Harum spilte sin eneste hit i det jeg satt meg på et tog og forlot haugene av ting, Røyksopp og papirer. Høststormene på Danmarkskysten hadde roet seg.Det var en sval varm vind når toget stoppet på Dovre.Den bestemte stemmen over høyttaleranlegget hadde gitt oss passasjerer 10 minutters pause.Vi skulle vente på et kryssende tog.Jeg var i en tanketom ubestemmelig stemning.Prøvde å føle på om det kjentes bra eller dårlig.Konkluderte med at det vippa over på den positive siden.Rusla rundt på perrongen,så utover Dovrelandskapet. Det ga meg ikke så mye. Merket det og så en gang til utover fjellheimen,ingenting.Men jeg likte den varme vinden på perrongen og at jeg hadde 10 minutter.Konduktøren stod og vippa med beina opp og ned og til siden i den åpne togdøra.-Er det lov å røyke på perrongen? -Ja,ulovlig fra første sept svarte han kjapt. Tente meg en røyk og så utover Dovre igjen.Hadde ikke røyka på noen timer og nikotinen smøg seg behagelig gjennom kroppen.Ble svimmel på en god måte.Noe jeg sjelden blir lenger av sigaretter.Jeg likte meg på Dovre.Så var pausen over.Gikk ombord. Det satt to pensjonister på setene mine.De må ha vært nærmere 90. Jeg sa forsiktig.- Unnskyld ,jeg hadde den plassen ved vinduet der. Hun som satt på plassen min så på meg med et vennlig men tomt blikk,sa ingenting. - Hvis jeg kan se billettene så kan jeg finne de riktige plassene for dere. Vi får vente på konduktøren kom det spakt fra han som satt ytterst. Ja,dere trenger vel å sitte litt,jeg tar meg litt mat, sa jeg og tok ut to kalde pizzastykker jeg hadde i baggen på hattehylla. Gikk ut i gangen ved toalettene. Stod der og spiste pizza. Det kom jevnlig folk gående forbi. Begge toalettskyvedørene stod åpne. Folk så skeptisk på meg. Stod ikke i dokø,og jeg spiste pizza. Tenkte over hvor merkelig situasjon det var. Man kan finne på mange forskjellige scenarioer i hodet,situasjoner. Men virkeligheten er alltid mer absurd.Hadde aldri klart å lage et bildet i hodet av at jeg skulle stå i en gang ved to åpne toaletter på et tog og spise kald pizza fordi to gamle mennesker hadde satt seg på feil plass i det jeg tok en røyk på Dovre fordi vi venta på et kryssende tog. Antakelig fordi situasjonen ikke var interresant nok. Gikk inn på toalettet.Låste døra og satt meg på do med lokket og klærne på.Måtte ikke på do. Trengte bare å sitte litt. Var fortsatt i en tanketom positiv stemning og satt der lenge,det må ha gått minst et kvarter før jeg begynte å føle meg rastløs. Kom på at jeg ikke hadde med drikke i baggen og kjente ingen motivasjon for å gå å kjøpe noe i restaurantvogna. Sveipa hånda forbi skannerbryteren som satt i gang vannet. Drakk varmt togvann. Smakte ikke vondt,men heller ikke godt. Var tørst og drakk rundt en halv liter. Gikk for å finne konduktøren .-Har mista plassen min.Det sitter to gamle der. Kan godt sette meg her i komfortvogna hvis de to vil sitte ved siden av hverandre.- Nei her har du ikke betalt for å sitte,tonen var streng. Ok, du kan sitte der borte.Konduktøren pekte på en ledig plass der man sitter to og to mot hverandre. Jeg så bort på plassene og målte beinplassen kjapt på øyemål. - Jeg velger plassen på toget når jeg bestiller på nettet fordi kroppen min er 1.98 meter lang,trenger plass,så det går ikke sa jeg krast.Men jeg følte meg fortsatt positiv,bare viste det ikke for omverden. Jeg gikk ut i gangen mens konduktøren ordnet så de to gamle ble flyttet til to ledige seter lenger bort. Gikk inn i vogna igjen og sa høyt til de to 90 åringene: - Går det greit? - Ja, svarte de. Satt meg ned i setet. Så ut av vinduet. Det var mørkere ute enn bare for noen uker siden på denne tiden av døgnet.Jeg følte meg med et uvel,sjøsyk. Som om bølgene fra Skagendrømmen gynget rundt i meg.Kjente smaken av det varme togvannet i det vi gled sakte inn på Otta stasjon og den bestemte stemmen over høyttaleren ga oss 5 minutters pause på perrongen.Det var akkurat det jeg trengte.Hilsen Erik

Sometimes, we dream, some strange dreams.

What Else is there av Røyksopp hadde gått på repeat hele kvelden. Husket ikke at jeg hadde satt den på, spotify stod på repeatmodus. Merket ikke musikken.Karin Dreijer Andersson`s stemme hadde trengt inn i hodet, tankene, og bare ble der. Jeg hadde jobbet om dagen og drevet med flytting om natta. Papirarbeid, kontrakter, lånedokumenter i stjålne øyeblikk. Gått inn i en sone, uten søvn, mat av slakta okser stående ved det lille bordet med ketsjup, sennep og servietter på Shell klokka 2 om natta, taxiene blinket forbi. Noen sjåfører var innom og slo av en prat med de i kassa om ettellerannet jeg ikke hørte, bakgrunnstøy som ikke traff radiobølgene mine. Naboer som dunket i gulvet når jeg kjempet mot hauger av ting som skulle finne sin plass i leiligheten fire om natta. Slosskamp, bryting med en haug av klær som hadde viklet seg inn i hverandre, som å sloss med en hvalross. Håndkler som ble dratt ut av bukseben,skjorter og gensere som stritta imot. Banking, dårlig naboforhold, bakgrunnsstøy, Karin Dreijer malte seg inn i hodet. Berget av ting ble mindre. En saks, en gammel fjernkontroll, kulepenner, støvler, ting man ikke bryr seg om, som bakgrunnsstøy, men som man må ha, de må ha en plass, som forberedelser for fremtiden. En dag trenger jeg pennen, støvlene, den gamle fjernkontrollen som skal skru på noe jeg ikke husker hva er, men som jeg snart finner i en eske, som var glemt, men lagret for akkurat denne anledningen, anledningen da den etter år, måneder skal pakkes opp og man trenger det som er i esken. Mobilen ble sakte men sikkert tappet for strøm, merket det ikke. Det må ha vært derfor jeg sovnet. Karijn Dreijer bare forsvant fra ørene, lydbølgene som holdt batteriet mitt igang faida ut. Jeg våkna i klatreklæruniformen, arbeidsantrekket gjennomtrukket av kalk, svette, den nye balkongdøra var lukket, lyset var på, det var en sjelden hete ute som slynger seg rundt kroppen som svevende varmtvann, som følger deg tett hvor enn du går. Kjente ryggsmerter, hadde sovna på sofaen med ting under ryggen og nakken, gamle attester, bunker med papirer helt tilbake til 90 tallet, papirer som aldri har fått en fast plass, papirer som jevnlig pakkes ned og ikke kastes fordi man en dag kommer til å trenge de. Sovnet før de fikk en plass.Vitnemålet fra ungdomsskolen, G- minus i heimkunnskap. Satt meg opp i sofaen. Så rett frem mot en ny smootieblender som stod på en stol. Visste ikke hvor den skulle stå. Jeg hadde drømt tungt, dypt. Drømmen var som et tonn. Det var ikke et mareritt, ikke en gladdrøm. Det var bare en drøm som veide et tonn. Og Karin Dreijer hadde sunget suggerende i bakgrunnen. Jeg hadde befunnet meg i Skagen, i Danmark. Satt i et lite hvit murhus i et høstforblåst Skagen med store åpne sletter og strender. Det var aldri helt lyst. I huset var det vektløst. Jeg veide flere hundre kilo og var profesjonell badmintonspiller. Alt i huset svevde. Det var ingen ordentlig belysning, bare noen lysglimt da og da. Det svevde hjemmeværende husmødre fra femtitallet rundt i huset og lagde mat til meg. Hver gang jeg spiste la jeg på meg flere kilo. Hver morgen gikk jeg til badmintontrening. Til slutt dekket jeg hele badmintonbanen og var uslåelig. Gikk turer ut i høstmørke Skagen, da var jeg tynn. Når jeg kom hjem veide jeg hundrevis av kilo igjen. Det blåste kraftig fra havet. Vind med saltvannsdråper fra sjøen skyldte gjennom det åpne landskapet og traff meg stadig vekk i ansiktet som en bokser som knockes ut i sakte film der spytt, blod og svette og ansikt bølger mot høyre og venstre for hvert slag. Grønne siv vislet i sandbankene. Jeg blunket med øynene og så mot smootieblendern. Trengte den ikke nå. Den kunne fortsette å stå der på stolen. Trengte kaffe, en dusj. Mobilen måtte lades. Røyksopp, musikk, lydbølger,så jeg kunne begynne på en ny dag. Hilsen Erik

BildeCR Hvasser

På: Ander K og megselv
Forhold: 20 grader, lett friksjonsbris og nesten like god stemning som i Sogndal
S&D: diverse nøttær
Tjønneberget og skjæra uttafor - kanskje verdens fineste klatredestinasjon

Lyng, Bautan (6A?) og mannen bak Brattkortfilmen

Skalafigur på 1,95. Sier litt om høydem fåsds odshjm

Nydelig nattur her nere på Gullkysten. Ja det fårn si.

Fin risseliminasjon

Highball som ble for krevende for vårs.

Åsså et bulder som vi ikke behersket.